Sammendrag

Manfrotto 055XPROB med Manfrotto 498 RC2 hode

  • Vendbar midtstang, veldig anvendelig for makro
  • Veldig stødig
  • Ganske tungt, men finnes i karbon-versjon
  • God lås på beina
  • Kun tre ledd på beina, så den blir litt lang når den er sammenslått.

Produsentens side

Jeg har lenge tenkt å skrive om mitt nye fotostativ. Denne posten ble påbegynt å april, men ikke fullført før i dag. Det går ikke så fort med meg i bloggeverden for tiden 🙂

Stativet jeg kjøpte meg var en Manfrotto 0550XPROB med et 498 RC2 hode. 055XPROB er “storebroren” til 190XPROB, men er kraftigere.

Jeg valgte stativet av følgende årsaker:

  • Det er stødig
  • Det kan felle bena helt ut
  • Og ikke minst: Det har en midtstang som kan vendes 90 grader.

Dette gjør det perfekt til makrofotografering. Jeg har nå hatt det i et halvt år, og er kjempefornøyd. Jeg kommer til alle motivene, enten det er på bakken, står i en skråning eller på annen måte står vanskelig til.

Stativet er mye stødigere enn det gamle (et billigere Manfrottostativ fra ca. 2000). På vanlige bilder har det ikke så mye å si, men på makro er det veldig merkbar forskjell med mindre jeg hadde det gamle stativet helt nede. Når jeg fotograferte litt opp, som på grener i trær osv, så var det gamle ustabilt. Beina har bare tre deler, i motsetning til det gamle som hadde fire. Det merkes!

Jeg liker også låsemekanismen på leddene på beina. Det gamle hadde en skrumekanisme, mens dette har vippbare låser. Det er lettere å behandle med votter på, og det funker like bra om beina er våte. Det gamle ble vanskeligere når det hadde vært i regn.

Stødigheten kommer imidlertid på bekostning av vekt. Stativet er tungt. Med hodet veier det 3 kg. Jeg kunne kjøpt i karbon, men jeg tenkte meg litt om og kom frem til at det ikke var verdt forskjellen. Dessuten er det bare en fordel at det er tungt når det først skal brukes. Det er jo under bæring at det er dumt med et tungt stativ. Jeg bærer det alltid festet til fotosekken, og jeg går aldri veldig langt. Jeg har ikke angret på at jeg gikk for metall og ikke karbon.

Midtstanga er helt genial. Det er ganske kjapt å vende den 90 grader. Med dette kommer jeg mye lavere enn med det gamle, og får nesten alltid plassert det akkurat slik jeg vil. For makromotiver på bakken når jeg vil ta bildet rett ovenifra så lar jeg midtstanga stikke ut litt fra stativet og så tar jeg bildet rett ned, uten at kameraet slår borti beina på stativet.

Jeg har ikke tidligere hatt kulehode, men også det valget er jeg veldig forbnøyd med. Det er raskere å stille inn slik jeg vil, og jeg har bedre fleksibilitet. Det er også mye mer stødig enn det gamle hodet som hadde et ledd. Ulempen er at jeg lettere kan dumme meg ut og “glippe” kameraet så det slår inn i stativet. Jeg har gjort det et par ganger, heldigvis uten tunge linser på.

Det finnes sikkert bedre stativer, men ikke til den samme prisen. Det lønner seg å kikke litt rundt etter pris. Jeg kjøpte mitt på Japan Photo i kit sammen med hodet siden det den gangen ga den beste prisen. Kort og godt ville jeg valgt akkurat det samme stativet og hodet igjen om jeg skulle valgt på nytt.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *