CamCard er kort fortalt appliksjonen for folk som mottar mange visittkort og ønsker informasjonen i kontaktlisten i telefonen. Den finnes i en gratis versjon (Lite) og i betalversjon.

Du tar først bilde av et visittkort med kameraet, og så OCR scanner (tekstgjenkjenner) CamCard visittkortet og trekker ut informasjonen.

Resultatet blir presentert på en side hvor du har muligheten for å rette evt. feil og velge hvilken informasjon som skal være med. Lite-versjonen støtter kun navn og telefonnummer, mens betalversjonen støtter mobil, arbeidstelefon, fax, e-post, jobbtittel, firma, adresse og en del flere felter.

CamCard er avhengig av et relativt godt bilde, og jevn belysning er et must. Dersom dette er tilfredsstilt er den forbløffende flink til å gjenkjenne feltene. jeg har prøvd på en rekke visittkort i alle mulige varianter og design, og den gjør en veldig god jobb.

Telefonnummer gjøres alltid perfekt, mens den kan slite litt med spesialtegn, bindestrek osv. Men det er en kjapp sak å rette de små feilene som kommer manuelt, og vips har du en lagt inn en ny kontakt med langt flere felter enn du ellers ville orket å legge inn.

Et eksempel på mer-verdien av dette er besøksadressen som jeg aldri har lagt inn for hånd. Med CamCard får du dette inn “gratis”, og du kan slå opp adressen i Google Maps den dagen du skal besøke vedkommende.

Et negativt punkt er at programvaren tar veldig stor plass; mer enn 10 MB som er hårreisende mye. Heldigvis støtter siste versjon å bli flyttet tl SD-kort for Android 2.2 (Froyo) og oppover.

Nok en gang savner jeg å kunne kjøpe applikasjoner på Google Markets. Det er alltid litt styr å kjøpe med andre metoder. For de som mottar mange visittkort vil nok dette være vel verdt både pengene og jobben det tar å legge inn betalversjonen.

26. September 2010 · Write a comment · Categories: Foto · Tags: , ,

Endelig har jeg fått testet min nye 7D til litt makro. Jeg er kort og godt superfornøyd.

Søkeren er mye større enn 350D, bakskjermen med live view som kan zoomes inntil 10X (uvurderlig for eksakt fokus når en tar makro) er vanvittig bra (stor og klar). Den er god å jobbe med, og alle knappene føles godt plasserte og gjennomtenkt, selv om jeg har et lite stykke igjen før jeg jobber like glatt som med 350D.

Lysfølsomheten er vanvittig bra. Jeg var først litt skuffa i forhold til støy, men nå jeg nå har testet makro i “felt” så kan jeg ikke annet enn å si at det er et hav av forskjell. Flua på buskmuren (den gule blomsten) er tatt på frihånd. Slikt kan man gjøre med 1250 ISO og fortsatt ha blender 10. Med den store søkeren er det lett å stille klart på et øyeblikk også.

Med 100% dekning i søkeren har man stålkontroll også. Ikke det aller viktigste for meg, men unektelig en fin ting.

Den nusselige tassen på tujaen er tatt med stativ. Den holdt på med å åpne og lukke munnen mens den dro en dråpe inn og ut av den. Her fikk jeg testa live view med zooming også siden den satt så stille. Er fornøyd med at fasettøynene kan sees klart. Det er helt klart mye å hente på den siste skarpheten med denne funksjonen. Dessuten er det lettere å se resultatet av nedblendingen med riktig blender for å se hva slags dybdeskarphet man får siden live view kompenserer for lystapet også. Live view for å se på mens man tar bilder på frihånd slik man er vant til med kompaktkameraer er ubrukelig. Så er det sagt 🙂

På frihånd ligger den veldig godt i hånda. Den er langt bedre å holde enn den gamle 350D. Jeg savner ikke batteripakke (slik jeg kjøpte til 350D). Jeg har ikke den samme følelsen over at den er for lav slik at den blir rar å holde i. Jeg oppdaget med min gamle 350D at jeg likevel ikke brukte knappen ment for bilder på høykant så ofte som man skulle tro.

Det ene bildet har jeg lagt ved i fire versjoner: Det første slik jeg vil ha det. Det andre i full størrelse uten cropping, og det siste hardt croppet så dere kan se detaljene. Jeg har brukt Noise Ninja (støyreduksjon) i Bibble 5 slik jeg pleier på makro med rene bakgrunner på disse tre. Til slutt ligger det en versjon uten noise ninja. Hold musa over bildet for å se hvilke bilde som har hva.

Den som er hardt croppet viser litt støy, men ikke mer enn jeg kan leve med, og slett ikke ille for 1250 ISO.

Alle bildene er tatt med en 105mm Sigma 2.8 med 68mm mellomringer.

Jeg ser en del video (dokumentarer og annet) på T-banen på vei til og fra jobb. Jeg har brukt en Creative ZEN-spiller for dette tidligere. Da jeg kjøpte min nye HTC Desire var en DivX-spiller noe av det første jeg lette etter. Snodig nok sleit jeg med å finne noe bra.

Den første jeg så var yxflash, men denne kan kun spille av 2 minutter i gratisversjonen mens betalversjonen ikke er tilgjengelig før Google endelig får somlet seg til å åpne Android Market for kjøp i Norge.

Etter en stund kom jeg over RockPlayer. Den finnes i en gratisversjon med reklame, og i en betalversjon som kan kjøpes på produsentens sider for $ 9.90. Du kan betale med PayPal og mottar en kode som “låser opp” applikasjonen. Jeg betalte fort de 60 kronene betalversjonen kostet.

RockPlayer skal spille av mange format, men jeg har kun testet med DivX. Den spiller helt glatt. Den er lynrask på spoling/søk i filen. Den kan også dra ut video som ikke passer til skjermformatet slik at den viser filmen i fullskjerm.

Eneste seriøse irritasjonsmoment så langt er at den hakker litt et sekund eller to i lyden etter at man har spolt i filmen. Men så trenger man jo normalt ikke å spole så ofte, så det er til å leve med.

En annen liten sak er at om man får en tekstmelding, sms el.l. som man vil håndtere mens filmen pågår, så kommer man seg ikke tilbake rett i avspillingen når man skal tilbake (med langt press på home-knappen som man ellers kan gjøre). Da havner du i fil-listen, og du må velge filmen på nytt. Men den husker hvor du stoppet, så man kommer greit igang igjen.

Alt i alt er jeg veldig fornøyd med den, men har altså ikke sammenlignet med andre avspillere. Når Android Market endelig kommer med betalprogrammer i Norge også, blir det et par til å velge imellom. Enn så lenge anbefaler jeg RockPlayer.

Jeg husker for en ti års tid siden (eller var det litt mer) da mediene skrev mye om cookies og hvordan vi ble overvåket osv. Det er jo ikke så vanskelig å slette cookies, så om man skulle ønske å ikke bli gjenkjent på en side man har vært før så var det ikke så vanskelig.

Men så kom jeg over Evercookies. Kort fortalt er det et javscriptbibliotek som bruker alle mulige skitne triks i ludo for å se om du har vært på siden tidligere. Selvsagt benyttes vanlige cookies, men det er flere triks som kan benyttes:

  • Standard HTTP Cookies
  • Local Shared Objects (Flash Cookies)
  • Storing cookies in RGB values of auto-generated, force-PNGs using HTML5
  • Canvas tag to read pixels (cookies) back out
  • Storing cookies in Web History (seriously. see FAQ)
  • HTML5 Session Storage
  • HTML5 Local Storage
  • HTML5 Global Storage
  • HTML5 Database Storage via SQLite

Dette er jo litt artige saker. HTML5 krever jo en nettleser av litt nyere dato, men sitter vi ikke alle på en slik snart? 😉

Jeg bet meg merke i “Storing cookies in Web History” og måtte sjekke linken som var vedlagt. Kort fortalt er det mulig å sjekke med javascript om du har besøkt en eller flere sider i en definert liste. Dette kan brukes for å lagre cookies (sjekk forklaringen på siden).

Men man kan like gjerne bruke trikset for å sjekke om du har besøkt ett eller flere domener i en liste over domener. Resultatet kan igjen sendes tilbake til server uten at du merker det. Artige saker, men ikke helt bra. Du kan teste effekten (som benytter CSS for å sjekke besøkstatusen) på denne siden.

Ikke så rart at de fleste nettleserne har implementert “private browsing” kanskje 🙂

Jeg for min del fikk vite at jeg en gang i historien har besøkt perezhilton.com.  Det kan jeg virkelig ikke erindre (hva i huleste gjorde jeg der?), mumle mumle. 

WIFI Keyboard er en venn i nøden når du skal skrive lange sms’er.

Den gir deg en ny input type, og når du skal skrive i et tekstfelt på telefonen kan du velge WIFI Keyboard som standard input istedet for det vanlige skjerm-tastaturet.

Når dette er gjort får du et nytt symbol i status-baren øverst på skjermen. Velger du denne får du se en http-adresse og et portnummer, f.eks. http://192.168.1.2:7777/

Telefonen har nå blitt en liten webserver. Ved å benytte en datamaskin på samme nett kan du hente opp siden i en nettleser. Denne gir deg, foruten litt informasjon og en status på forbindelsen til telefonen, et tekstfelt.

Når du nå skriver i dette feltet dukker ikke bokstavene opp i feltet i nettleseren. Det gjør det derimot i tekstfeltet på telefonen. Noe hakking kan oppleves, men det er ikke mye å snakke om. Piltastene på tastaturet fungerer også til å flytte cursor.

Dersom jeg skal skrive litt langt støtter jeg ganske enkelt telefonen opp mot skjermen på laptopen og skriver på laptopens tastatur. Nå er det ingen sak å skrive uendelige tekstmeldinger 🙂

Med Norgeskart har du i grunnen Statens kartverk i lomma.
More »

Timerriffic er en applikasjon som lar deg automatisere innstillingsendringer på telefonen til gitt tidspunkt.
More »