Jeg kom over en veldig artig pakke til Ubuntu Jaunty (Linux distroen jeg bruker) her i dag, blueproximity.  Programmet kan også hentes her.

Blue Proximity knytter seg til telefonen min med bluetooth og monitorerer signalstyrken min.  Når signalet blir for svakt låser den maskina mi.  Når jeg så kommer over signalstyrken så låses den opp igjen automatisk.

Så når jeg nå runder hjørnet på kontordøren min låser den maskina så ingen kan snuske på den (ikke at jeg på noen måte mistenker at noen vil det, men security first på en maskin med kundedata).  Når jeg kommer tilbake er maskinen ferdig opplåst.  Jeg ser aldri skjermspareren mer, men syslog’en kan fortelle meg at maksina har vært låst mens jeg var borte.  Kult, ikke sant?

18. April 2009 · 1 comment · Categories: Marsvin · Tags: ,
Frida og Lotta

Frida og Lotta

Her er Frida og Lotta! Om bildet skulle være for groggy til å avgjøre hva slags vesener de er, så kan jeg avsløre at de er marsvin. Vi har lenge ønsket oss dyr, og endelig har vi altså fått oss marsvin.  Frida og Lotta er glatthåret blandingsrase og 6 uker gamle søsken.

Frida er den lyse, og hun er kvikk og litt rampete (hun erter på seg søstra ved å nappe borti henne).  Lotta er roligere og mer forsiktig, men ser ut til å ha lederskapet.  Hun krever ofte å få det store huset for seg selv, og det er dette de begge tyr til om de blir skremt veldig av et eller annet.  Det lille buede huset er kjekt å ha når man vil gjemme seg bort og søstra er i dårlig humør 🙂  Det hender de bytter.

I turen hjemover fra en dyrebutikk i sentrum befant de seg i en relativt liten pappeske.  Vi reiste hjem med T-banen.  Det var kanskje ikke det beste valget, for de ble nok litt skremte av alle lydene.  Vel hjemme satte vi esken ned i det klargjorte buret.  Det tok flere timer før de turte å stikke hodene ut.

Nå har vi hatt dem i tre dager, og det har skjedd store forandringer.  De er ikke lenger redde når vi står og snakker rett utenfor buret.  Nå kan vi også stikke hånden inn, og de stikker hodene ut av husene sine og spiser høyet vi holder i hånden.  Vi har prøvd å lokke med godsaker som gulrot, agurk, persille og salat, men det er de ikke så interesserte i.  Vi mistenker at de ikke har spist så mye av dette tidligere siden de mot alle normer ikke foretrekker dette fremfor høyet som de har tilgang på hele dagen.

Til slutt i kveld begynte de å gå rundt hendene våre inne i buret.  Forehåpentligvis får vi lov å stryke dem under haken snart med en pekefinger 🙂

Bildet er tatt med mobilkamera.  Delvis fordi det er lettere å ta bilde mellom sprinklene i buret, men mest fordi speilrefleksen nok ville skremt dem med alle lydene.  Det får komme når de er mer fortrolige med oss.


Vi har fått en kikkernabo 🙂

Jeg og svigers tok noen svanebilder her i dag. Her er noen av mine:

Utrolig moro å lufte kameraet igjen.  Det er lenge siden sist…


… er gøy!


Elixia og KIMs ved siden av hverandre med stands. Et enkelt valg! Knask! 🙂